Men først. Nå hardner det til. Dagens seier - 3-2 over Manchester City - gjør det uvirkelige litt mer realistisk. Han tør ikke tro på det enda, men jeg vet at inne i mannen, og enhver annen Liverpool-supporter, bor nå det et brennende og intenst håp om liga-seier. Hvem hadde trodd det da serien startet? Hvem hadde trodd at Brendan Rodgers ikke bare var Liverpools redningsmann, men den som så til de grader skulle få skuta på rett kjøl at seriegull er innenfor rekkevidde fire runder før sesongslutt?
Ikke jeg i hvert fall. Hadde aldri hørt om mannen engang, jeg.
Men det har jeg nå. Litt går jo inn av alle disse referatene og analysene jeg til stadighet utsettes for. I dagens første samtale (etter "god morgen, kjære", men før vi hadde stått opp) hadde jeg til og med noe å bidra med, skulle det vise seg. For ikke å fyre seg selv opp for mye, inntar han nemlig en litt påtatt pessimistisk holdning før de fleste kamper - særlig nå til dags. Men da han sa han trodde de kanskje ikke kom til å vinne i dag, sa jeg "slapp av. De vinner, helt sikkert." Også stod jeg opp, og ble med mamma og pappa for å klargjøre hytta til påskeinnrykk i morgen etter jobb. Ett barn ble igjen hjemme - og hadde kost seg med kamp sammen med pappa'n og en annen supporter-pappa. Da vi andre kom hjem til kvelds spradet både far og datter rundt i Liverpool-drakt - dattern sågar i shorts og strømper.
Which bringes me back to fredag og postpakken. Den viste seg å inneholde tre Liverpool-drakter. Barna er nettopp blitt kledd opp - bortedrakter på jentene og full mundur til lillebror - så det kunne ikke være til dem. Nei sku' du sett! Det var to til far (hjemme + borte) og en til mor! Min aller første - og muligens siste - Liverpool-drakt! Må innrømme at den ikke nødvendigvis stod på ønskelista, men når jeg så hvor mange poeng jeg høstet ved å bære den hele fredag kveld, er det nesten så jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv har anskaffet en slik for lenge siden. Og jammen ble det ikke en dobbelt "milepæl" - min aller første supporter-selfie er et faktum. God påske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommenter gjerne på innleggene mine, og kom gjerne med forslag til hva jeg kan skrive om. Siden jeg ved siden av å være supporterfrue - eller snarere framfor å være det - er en travel trebarnsmor er det ikke sikkert jeg ser kommentarer med en gang... Så oppfør deg som folk (selv om du ikke skulle like det jeg skriver) og be patient😊