Menn som elsker Klopp

Både på og utenfor banen har det skjedd utrolig mye siden sist. På banen vil nok mange si det viktigste som har skjedd er Klopp. Jørgen Norbert sådan. Endelig en hunk av en en manager, var min første tanke - denne mannen kan jeg like. Men uansett hvor godt jeg liker han, er jeg ikke i nærheten av å like han så godt som visse andre jeg kjenner...

Tittelen på innlegget hadde jeg egentlig tenkt skulle være "Om å sovne til Klopp", og det jeg skulle skrive om var min manns nye "sengelektyre" på iPhonen: opptak av pressekonferanser med nevnte herr Klopp. Sitater som ofte etterfølger humring eller sågar høylytt latter er:

- Han er så bra, ass!

- Hør den gode stemningen, 'a!

- Kan ikke ikke like han der vettu!

Og poenget er (og det er jeg enig i altså) at han har en lun og fin væremåte, og at han sjarmerer pressekorpset og tilhørerne i senk. Han sier ingenting man kan ta han på liksom, er ærlig, åpen, u-sur og morsom - slik sett langt i fra "the normal one". Men det var jo nettopp den kommentaren han vant alles hjerter med, selv om - eller kanskje nettopp fordi - det var på bekostning av Chelsea-manager José Mourinhos tilsvarende "I'm the special one". 

Så kan man diskutere: er det en normal manager eller er det en spesiell manager som sier som Klopp gjorde etter dagens bitre tap 2-0 mot Newcastle:

- For noen dager siden var vi briljante, i dag var vi ikke bra. Slik er livet og slik er fotball. 

Men altså, tittelen ble Menn som elsker Klopp. Dere forstår allerede at jeg bor sammen med en av dem. To, faktisk, men den yngste er bare 3 år, så "elske" er kanskje å ta litt hardt i. Men Klopp-sangen er innlært, og her en lørdags morgen kom han løpende med Aftenposten og ropte entusiastisk:

Men den sterkeste kjærlighetserklæringen til Klopp kom vår gode venn og ultrasupporter Tom med (og jeg har fått tillatelse til å gjengi dette på bloggen):

- Jeg har så man crush på den mannen, at jeg tror jeg kan si at dersom jeg ble seksuelt antastet av han ville jeg hatt et smil om munnen...

Trenger jeg si mer?

(Det skal sies at dette var før Newcastle-tapet, og midt i en passiar der de sa høyt det de egentlig ikke tør tenke på en gang: nemlig at Liverpool har en mikroskopisk (?) sjanse til å vinne ligaen...)